Utgitte rapporter

Rapporter fra Kommunekonsult


Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

– Hvile sammenhenger og konsekvenser er det ved en liberalisert kraftbransje?

Økte strømpriser gitt betydelige utfordringer. Rapporten ser på kommunesektorens strømutgifter og drøfter om organiseringen av eierskapet til vannkraftverk gir gode muligheter til politisk styring og kontroll. Videre vurderes handlingsrommet i EØS-avtalen til å kunne stille krav til hvordan vannkraftverkene organiseres.


Rik på velferdstjenester – en lønnsom geskjeft

I denne artikkelen rettes oppmerksomheten mot personer som har inntekter og oppsparte midler fordi de eier selskaper som utfører velferdstjenester. Analysen her viser at de norske eierne av at av de store multinasjonale velferdsselskapene har 2 milliarder kroner i oppsparte midler (2021), i tillegg til at de har tatt ut 295 millioner i utbytte (2005.2021). https://www.samfunnogokonomi.no/2023/03/rik-pa-velferdstjenester-en-lonnsom-geskjeft/


Kan regnskapsregler redde en forutsigbar tjenestepensjon og AFP?

Hvordan regnskapsreglene brukes, har mye å si for pensjonsutviklingen i både privat og offentlig sektor. Og ikke minst for AFP-ordningen. I denne artikkelen rettes oppmerksomheten mot hvordan bruken av regnskapsreglene har medvirket til redusert kjøpekraft og større ulikhet mellom vanlige lønnsmottakere, og hvordan dette kan endres. https://www.samfunnogokonomi.no/2022/10/kan-regnskapsregler-redde-en-forutsigbar-tjenestepensjon-og-afp/


Gir dagens årsregnskap nyttig informasjon om sykehus?

Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. Artikkelen ser på hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester. https://www.samfunnogokonomi.no/2021/08/gir-dagens-arsregnskap-nyttig-informasjon-om-sykehus-og-for-hvem/


Hvordan utvikle kommunesektoren?

Kommunene og fylkeskommunene har mange roller. De er demokratiske arenaer, utviklere av lokalsamfunn/regioner, tjenesteytere til sine befolkninger, og de har myndighetsoppgaver. I dette notatet settes det opp prinsipper og fremmes forslag for å utvikle kommune- sektoren videre for å ivareta disse rollene.


Busstrafikken i Innlandet. Anbud eller fylkeskommunal egenregi?

I denne rapporten ser vi på argumenter for bussdrift i Innlandet ved bruk av private leverandører som i dag, sett opp mot mulig bussdrift i ulike former for egenregi i fylkeskommunen. Utgangspunktet er en utredning for fylkeskommunen utført av Vista Analyse, og hvorvidt denne gir et godt nok bilde for å vurdere spørsmålet.


Bør Kinn kommune videreføres eller deles i nye Flora og Vågsøy kommuner?

Fordeler og ulemper.

Rapporten legger fram og drøfter fakta-grunnlag for å vurdere spørsmålet. Det gjelder bl.a. økonomi, avstandsulemper og geografi, befolkningsutvikling, næringsutvikling og pendling, demokrati og andre viktige samfunnsforhold. I rapporten drøftes også andre utredninger om spørsmålet.


Presentasjon – Ikke-kommersiell velferd

– mulighetene for «egenregi» og ideelle virksomheter innenfor EØS-retten og kommuneloven.

Presentasjonen viser handlingsrommet for kommuner og fylkeskommuner i organisering av sin virksomhet og samspill med ideelle virksomheter innen velferdstjenester. Presentasjonen er bl.a. basert på artikkel i fagtidsskriftet «Samfunn og økonomi» https://www.samfunnogokonomi.no/2021/03/kommunal-virksomhet-til-beste-for-samfunnet-og-innbyggerne/


Notat – Bolig, geografi og ulikhet

– om utvikling i boligpriser og boligformue.

De senere årene er det publisert flere studier i Vesten som peker på en økende geografisk ulikhet mellom sentrum og periferi, der fellestrekket er sterkt økende forskjeller i utvikling av boligprisene mellom by og bygd. Prisene i byene vokser raskt, mens prisene i periferiene stagnerer eller vokser sakte. Også i Norge og Norden er sentrum/periferi-aksen blitt tydeligere, med økende politisk spenning mellom by og bygd. I dette notatet viser forfatterne at forskjellene i boligpriser og boligformue har vokst kraftig mellom sentrum og periferi i Sør-Norge i tidsrommet fra 2010 til 2019.


Notat – Konsekvenser av utskillelse av Haram fra Ålesund kommune?

– om rapporten «Konsekvensutredning ved utskillelse av Haram fra Ålesund kommune».

Med utgangspunkt i et innbyggerinitiativ i 2021 fra tidligere Haram kommune, har Ålesund kommunestyre bl.a. vedtatt at det skal avholdes folkeavstemning i Haram om gjen-oppretting av Haram som egen kommune. Ålesund kommune har av BDO fått utarbeidet en konsekvens-utredning ved utskillelse av Haram. I dette notatet har vi vurdert BDO-rapporten og rapportens konklusjoner og om den gir en balansert og helhetlig vurdering av konse-kvensene for innbyggerne i nye Ålesund og i Haram.


Notat – Innlandet fylkeskommune eller Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune ?

– fordeler, ulemper og sammenlikning av kostnader.

I dette notatet vurderes fordeler og ulemper med å utvikle videre Innlandet fylkeskommune eller å gjenopprette Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Det er sett på kostnader ved de to alternativene, og særlig kostnadene til administrasjon og politiske organer. Videre er det sett på virkningene av inntektssystemet for de to alternativene og demokratiutvikling ved videreføring eller oppløsning.


Notat – om oppdeling av Viken

om rapporten «Viken fylkeskommune – konsekvenser ved fylkesdeling. Administrativ rapport».

I dette notatet gis noen umiddelbare faglige kommentarer til rapporten fra administrasjonen i Viken fylkeskommune om konsekvenser ved fylkesdeling. I oppdraget skulle det legges vekt på rapportens vurderinger av kostnadene ved å avvikle Viken fylkeskommune og gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner. Også noen andre forhold som er omtalt i den administrative rapporten er kort kommentert.


Privat eller kommunal drift av parkene i Oslo

– Hva bør vurderes for om Oslo kommune bør ta tilbake drift av parker til kommunal egenregi.

Denne rapporten drøfter momenter som er viktige for å vurdere om drift av Oslo kommunes parker bør utføres av private leverandører eller om parkene bør driftes av kommunen selv. Oslo kommune driftet byens parker i egenregi fram til 2011, da parkdriften ble satt ut på anbud. Spørsmålet er om fortsatt privat drift av kommunens parker er hensiktsmessig. Rapporten peker på hvilke forhold som bør være med i en slik vurdering. Det er lagt vekt på økonomien, men også forhold knyttet til kvalitet og miljø/klima er kommentert. Det pekes også på hvordan oppgavene kan organiseres hvis parkdriften tas tilbake til kommunal egenregi.


Bruk av oppdragstakere i offentlige velferdstjenester

– En litteraturgjennomgang av samfunnsmessige virkninger

I rapporten gjennomgås forskningslitteratur med sikte på å finne forskning om samfunnsmessige virkninger av bruk av oppdragstakere/selvstendig næringsdrivende i stedet for ansatte i ordinær virksomhet. Utgangspunktet har vært bruk av oppdragstakere/selvstendig nærings- drivende innen offentlige velferdstjenester i Norge, men i noen grad er det også sett på bruk av oppdragstakere/ selvstendig næringsdrivende mer generelt.


Sykehusutbygginger i Oslo

– Konsekvenser for innbyggerne og kommunens helse-, pleie og omsorgstjenester

I rapporten sammenlignes konsekvensene for Oslo kommune av planer for utbygging av Oslo Universitetssykehus (Aker/Gaustad-alternativet) med en annen utbyggingsmulighet (Aker/Ullevål-alternativet) også kjent som Parksykehuset. Rapporten viser at Aker/Ullevål-alternativet gir vesentlig større sykehuskapasitet og større inntekter til å yte sykehustjenester til innbyggerne. Det kan gjennomføres raskere og med vesentlig lavere gjennomføringsrisiko enn Aker/Gaustad-alternativet. Redusert sykehus­kapasitet i Aker/Gaustad-alternativet vil øke presset mot kommunens helse-, pleie og omsorgstjenester, øke de kommunale kostnadene og en må forvente lavere tjenestekvalitet til innbyggerne i Oslo.


2020 Sykehus i Nordmøre og Romsdal

 – en samfunnsøkonomisk analyse av to sykehus kontra ett fellessykehus.

I denne analysen sammenlignes Fellessykehus for Nordmøre og Romsdal (SNR) på Hjelset i Molde med å beholde sykehuse både i Molde og Kristiansund. Samfunnsøkonomisk kommer sykehus i begge byene klart bedre ut enn Fellessykehuset. I en nåverdiberegning av de faktorene som kan tallfestes økonomisk – investeringskostnader, driftskostnader og transportkostnader – kommer Fellessykehuset ut med negativ nåverdi på mellom en og to milliarder kroner avhengig av forutsetninger og alternativ for Fellessykehus. Hovedårsaken er at ved Fellessykehus må fullt brukbare sykehuslokaler i Kristiansund på ca. 20 000 m2 erstattes med nybygg på Hjelset til en kostnad i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner. Fellessykehuset vil i tillegg gi pasientflukt fra ytre Nordmøre og Kristiansund til St. Olavs Hospital og andre sykehus utenfor Helse MidtNorge (HMN). Det vil svekke pasientgrunnlaget for sykehusene i Møre og Romsdal. Inntektsgrunnlaget for Helse Møre og Romsdal (HMR) kan forventes å svekkes med mellom 100 og 200 millioner kroner per år. 


Kommunal formuesforvaltning

Kommunene og fylkeskommunene må skjerpe sin årvåkenhet og øke bevisstheten om sine verdier og sin formuesforvaltning. Private investorer kjøper kommunale og fylkeskommunale bygg og andre verdier fordi alternative investeringer gir lav avkastning og er risikofylte. Det er sjelden lønnsomt for kommuner og fylkeskommuner å selge sine realverdier. Artikkelen ser nærmere på dette og andre sider ved formuesforvaltningen. https://www.samfunnogokonomi.no/2021/03/kommunal-formuesforvaltning/